BUNAD - En beskyttet tittel?

Som etablerere av en ny bunad møter vi ofte på spørsmålet om hvordan vi kan kalle det en bunad. Det råder en sterk oppfatning blant befolkningen, oss selv inkludert, om at bunad kun er noe gammel og tradisjonsrikt, tett knyttet til folkedrakt og Brudeferden i Hardanger. Noe statisk og ferdig etablert som ikke kan tilføres noe nytt. Så da jeg i 2016 bestemte meg for å utvikle en stedsdrakt for Slemmestad, så var det med den største selvfølgelighet at det skulle være nettopp det - en drakt, Slemmestaddrakten.

8 år senere, bare få måneder før lansering dukker en artikkel opp i Dagbladet. Debatten raser. Noen har laget en ny bunad og folk er forbanna. Det er to fronter i debatten, de som tviholder på at det skal være som det alltid har vært, og de som vil at utviklingen skal gå videre. Camilla Rossing, leder i Norsk Institutt for Bunad og Folkedrakt, tar styring og sorterer definisjoner og kjøreregler. Bunad er ingen beskyttet tittel, men det finnes allikevel noen føringer for hva som kan kalles en bunad og hva som er en fantasidrakt. I sistnevnte ligger det meste i ordet - her setter kun fantasien grenser. En bunad skal i utgangspunktet ha bakgrunn i en eldre, lokal draktskikk. Gjerne basert på rekonstruksjon av gamle tekstilfunn, fotografier eller lignende.

De fem ulike Bunadskategoriene - Norske bunader bakgrunn rekonstruksjon og bruk 1979

• Kategori 1

  Bunader som represeterer siste eks i ei folkedraktutvikling. Folkedrakta, særli til fest og høgtidsbruk, gjekk ikke or bruk, før ho etter kvart fekk ny interesse og funksjon som bunad.

• Kategori 2

  Bunader som har bakgrunn i ei folkedrakt som var gått or bruk, men som ikke var gløymd. Mange visste korleis bunade måtte vera i store drag, og til del tok ein i byrjinga i bruk gamle plagg.

• Kategori 3

  Bunader som er systematisk rekontruerte på grunnlag av bevarte, gamle folkedraktplagg, som er fra same område og periode og hr høyrt til same drakttype. Alle andre kjelder som fortel om drakttypen, til dømes skriftlige opplysningar, biletstoff og munnleg tradisjon, er nytta.

• Kategori 4

  Bunader som er laga på grunnlag av ei tilfeldig og mangelfullt gamalt draknmateriale. Dei delane ein ikkj fann førebilete til, har ein utforma i stil med resten av drakta.

• Kategori 5

  Bunader som heil eller delvis er fritt komponerte. Enkelte av desse bunadene har trekk fra folkedraktmaterialet, medan andre har henta inspirasjon fra ulike typar gjenstander eller plagg.

Dette var spennende nytt for oss som var i ferd med å lansere Slemmestaddrakten. Det var noe stakkato og krokete med både uttale og det visuelle - SlemmestadBunaden føltes mye bedre. For å være på den sikre siden ringte vi nettopp Camilla Rossing for å høre at vi ikke hadde misforstått noe. Vi presenterte konseptet og hun bekreftet at dette i aller høyeste grad var en bunad etter alle definisjonens regler. SlemmestadBunaden var et faktum, og resten er historie.