SLEMMESTADBUNADEN - Fra idé til virkelighet
Da undertegnede i 2015 skulle gå til anskaffelse av bunad befant han seg plutselig i et dilemma. Med Skotsk mor og en far fra Oslo, kunne både Kilt og Oslodrakten vært naturlige alternativer, men som født og oppvokst i Slemmestad, føltes det fremmed å skulle gå med en drakt med minimal verdi av tilhørighet. Ønsket om en bunad knyttet til Slemmestad, på en slik måte at den, gjennom snitt, detaljer og symbolikk formidlet stedets historie vokste frem. Dette lille stedet ved sjøen, noen fiskesprett fra storbyen, bygget på hardt arbeid gjennom generasjoner rundt Christiania Portland Cementfabrik, etablert på slutten av 1880-tallet. Et sted med mye historie, patriotisme, stolthet og identitet, men ingen bunad. Her lå det en stor historiefortelling klar til elting.
Besøk på Cementmuseet, Biblioteket og Røyken Historielag ble iverksatt. De lokal kulturbærerene ble kontaktet og tilgjengelig bildemateriell ble innhentet. Det skulle fort vise seg at Christiania Portland Cementfabrik, senere Slemmestad Semenetfabrikk var glad i å fotografere sine ansatte og deres familier, noe som lettet arbeidet med innhenting av underlag til utvikling av bunadene, både dame og herre. Det som imidlertid fort skulle vise seg å bli en utfordring, var prosessen med å gjøre konsept og idé til noe håndfast og konkret. Utdanningen i Produktdesign og mange års arbeid som båtdesigner var såpass langt unna de tradisjonsrike håndverksfagene som her måtte til for å få dette realisert.
Skisser
De første skissene av draktene og sølvet.
Det ble flere forsøk på å etablere en arbeidsgruppe for utvikling av draktene, men uten hell. Det var først etter en samtale med lokal kunstner og kulturforkjemper, Svanhild Rohdin, at det løsnet. Kort tid etter var de lokale Bunadsvennene, Stine og Helen, ombord og like etter det bunadsølvsmed og tidligere kunstelev av Svanhild, Ingrid Graarud. Alle dyktige i sine respektive fag, og alle med tilknytning til Slemmestad.
Bilder ble studert og skisser utarbeidet. Konseptet formet seg selv gjennom arbeiderkulturhistorien og tilgjenlige bilder. Blåskjellene er bærende symbolikk og fargeangiver for begge bunader med sin hjerteform og grå-blå toner og nyanser. Skjæltorsdag var, og er fremdeles idag, en stor dag i Slemmestad. En Skjærtorsdagstradisjon hvor alle møtes på stranden, tenner bål og koker blåskjell. I søljene finner du blåskjell fra stranden fattet i sølv. Et nitidig og nøysomt håndtverk som gjør hvert eneste sølvsett helt unikt. Det åpne blåskjellhjertet er hovedelement i mønstere, både i broderier og på sølvet for øvrig.
Etter mange timer med leting etter tekstiler og stoffer begynner ting å materialisere seg. Den blå silkebrokaden og det sorte ullstoffer blir en bærende fellesnevner for begge bunadene, og gir en tydelig referanse til Slemmestadfolkets Skjæltorsdagtradisjon. Med blåskjell fra stranden i Slemmestad fattet i sølvet var det en full-closed-loop i tematikken.
Her fra prøving under utarbeidelse før endelig design ble låst. Etter en lang reise på nesten 10 år er endelig SlemmestadBunaden en realitet.
SlemmestadBunaden - Herre & Dame
